Det er noe rart som synes å følge i kjølevannet av åndelig bevisstgjøring og det er større og større krav til harmoni mellom mennesker som slipper inn i intimsonen. Til tross for teorier om større aksept av forskjeller, virker det som om det er en omvendt form for sortering når det gjelder mennesker en deler mye tid sammen med. Jeg vet ikke om det er slik alle andre opplever det, men jeg ser en stadig større behov for likhet i meninger, særlig om en skal investere sammen i en eller annen form for fremtidig fellesskap. Jo nærmere jeg kommer praktiske forslat, stiller flere og flere spørsmål i kø og forlanger svar -
Trenger ikke du vite nøyaktig hvem du har med å gjøre?
Er du i stand til å bli gode venner med dette menesket?
Er andre villig til å yte sitt beste for å få et fellesskap til å fungere?
Har denne personen egenskaper som gjør at en helhets perspektiv ivaretas?
Osv, osv, osv.
Jeg har sett på det forslagget som er nevnt etter mitt første innlegg. Jeg har skrevet inn et søknad for å kunne undersøke det nærmere - Jeg spør bare - hva er vitsen med å ha noe som først er ferdig des 21, 2012 - har de forstått hva som kommer til å skje da? Jeg undres.
